– Totalt foreslår regjeringen å sette inn 52 millioner kroner i en skjerpet kamp mot arbeidslivskriminaliteten i Norge gjennom forslaget til statsbudsjett for 2021. For å vinne kampen mot arbeidslivskriminaliteten vi ser innen  byggenæringen er det selvsagt ikke nok, skriver sjefredaktør Arve Brekkhus.

Regjeringen styrker innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med 52 millioner kroner i statsbudsjettet og lover flere nye tiltak fremover. – Vi sender på høring et forslag som inkluderer innføring av straffebestemmelser for lønnstyveri og skjerpet straffansvar for arbeidslivskriminalitet, sier arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

En fersk rapport fra SØA og Fafo om kriminalitet i varebilsegmentet peker på utbredt sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven. I et utdrag fra en varebilsjåførs arbeidskontrakt står det følgende: «Du er ansatt inntil videre, til jeg finner en som er bedre enn deg». Rapporten trekker også frem forslag til løsninger for å bedre forholdene. Disse innebærer blant annet allmenngjøring av tariffavtaler, krav om løyve, fartsskriver, kjøre- og hviletid og yrkessjåførkompetanse

Status i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet er tema når finansministeren, justisministeren og arbeids- og sosialministeren skal ha et møte med sentrale etater: Skatteetaten, Politiet, Riksadvokaten, Økokrim, Arbeidstilsynet, Nav og Tolletaten. Statsrådene er tilgjengelig for pressen etter møtet.

Statens vegvesen foreslår nå å etablere en tverretatlig faggruppe, bestående av Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Politiet, i tillegg til Statens vegvesen. Regjeringen reviderer for tiden sin strategi mot arbeidslivskriminalitet. Vegvesenet har også foreslått at tiltaket tas inn i strategien.

EU-utvidelsen i 2004 førte til at det ble en kraftig økning i tilgang på svart arbeidskraft, «alle hadde en polakk». En fersk undersøkelse som Opinion har gjennomført på oppdrag av Samarbeidet mot svart økonomi viser at færre kjøper svart arbeid, men blant dem som kjøper, er det flest uorganiserte personer på høyresida i politikken. 

Uten godkjent utdanning har mange arbeidsinnvandrere i en årrekke jobbet som ufaglærte. En godkjenningsordning hadde derfor vært etterspurt i flere år, blant annet fra partene i arbeidslivet, da den ble igangsatt i 2016. Etter noen års erfaringer ønsker NOKUT nå å få kartlagt hvilken effekt ordningen har hatt, og det er Fafo som vant prosjektet.

Arbeidstilsynet ønsker å nå rumenske, litauiske, bulgarske og estlandske arbeidere i Norge. Mange kan ha krav på mer lønn enn de får i dag. Ofte får vi fire varer for prisen av tre. For mange utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge er regnestykket motsatt. De må jobbe to timer, for prisen av en. Det tilbudet er for godt til å være lovlig.

En samlet grøntnæring tar grep etter sommerens medieoppslag om lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske sesongarbeidere.

Etter flere VG-saker om utenlandske arbeidere som forteller om underbetaling i jordbruket, ber Lars Mamen om at norske bønder skal få grunnkurs om norsk arbeidsliv. Bondelaget svarer på tiltale.

De bangladeshiske jordbærplukkerne som jobbet i Lier får nå betalt i henhold til norsk lov. Arbeiderne, som er bosatt i Portugal, ble ansatt av et portugisisk firma som bonde Marius Egge hadde leid inn. Timelønnen de fikk av firmaet var på omtrent halvparten av den lovpålagte minimumslønnen på 123 kroner i norsk jordbruk.

Det er ambisjonen når nye Stavanger universitetssjukehus (Nye SUS) inviterer bredt ut til partene i arbeidslivet for å jobbe mot arbeidslivskriminalitet på byggeplassen for nytt sykehus. 50 aktører fra entreprenørene og offentlige instanser var invitert til fagdag da landets sørste byggeplass signerte etikkplakaten til Fair Play Bygg.