Utdrag fra debattinnlegget: 

Med bakgrunn i min forskning med og blant matbud med innvandrerbakgrunn i Norge, er det viktig for meg å understreke at innvandrerne utgjør ryggraden i plattformøkonomien – dette er mennesker med lovlig opphold i Norge. Noe som også bekreftes av Fafos rapport, som viser at de fleste plattformarbeidere i Norge er migranter og studenter.

Den siste tids debatt om plattformarbeid i media speiler to fremtredende meninger.

• Den ene er at plattformarbeid er «dårlig» og at arbeiderne blir utnyttet.
• Den andre meningen som ofte dukker opp i debatten om plattformøkonomien, er at plattformselskapene ikke tilpasser seg den norske modellen.

Hva om vi da spør plattformarbeidere selv, ikke minst dem som er innvandrere, om hva de trenger mest? Ifølge mine funn ønsker de seg høyere lønn, men de ønsker seg også at plattformene skal forbli i Norge.

For disse matbudene er den norske modellen et abstrakt begrep som de ikke har tid til å bekymre seg for. De trenger imidlertid jobber med rettferdig lønn og anstendige arbeidsvilkår, som man kan få uten B2-nivå i norskkunnskaper. For det tar det tid å skaffe seg.

Min intensjon er ikke å glorifisere plattformarbeid eller plattformselskaper. Jeg vil bare minne om at når vi bruker ord som «dårlig» eller «prekære», kan det være klokt å lytte til også dem som har skoene på: Matbudene selv. Dermed blir ikke bare den norske konteksten relevant, men også innvandrerperspektivet.