Edwin Atema har selv kjørt vogntog. Han kartlegger nå situasjonen for polske, rumenske og bulgarske sjåfører. De bor ofte ulovlig i vognene sine og får lønn langt under tariff samtidig som kunden ser en annen vei, forteller han. Seniorrådgivere i Vegvesenet Per H. Pedersen forteller at norske kunder har en "påseplikt" og at de kan straffes for medvirkning til sosial dumping dersom de burde ha skjønt at sjåførene ikke fikk lønna de har krav på. Det sitter imidlertid langt inne å straffe noen for dette.

Dag Selsjord fra A-krim i Oslo tar til orde for et tettere nordisk samarbeid for å forhindre arbeidslivskriminalitet. Svenske og danske myndigheter er interessert i den norske modellen. Med unntak av taushetsplikten er det få ting som begrenser et tettere nordisk samarbeid, mener Selsjord.

200 sjåfører fra Filippinene og Sri Lanka skal ha tjent 15 kroner timen og bodd i slumleir. Denne uken har det vært oppstyr i Danmark etter en rekke avsløringer rundt den omstridte transportøren Kurt Beier. Flere av sjåførene jobber formelt for et firma i Polen, men det er ikke der de oppholder seg eller utfører arbeidet. De kjører i Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland og Sverige.

Organiserte transportarbeidere fra hele Europa formulerte nylig en erklæring som krever politikk som skal hindre sosial dumping og utnyttelse av millioner av transportarbeidere på europeiske veier.

Ruth Grung (Ap) mener Color Line saken er i ferd med å bli pinlig for regjeringen. –Jeg håper næringsministeren nå merker seg det tydelige signalet fra de andre nordiske landene, sier hun. DFDS kan være neste i rekken og sammen kan de svekke arbeidsvilkårene og den sosial tryggheten for norske sjøfolk. 

Med finansbyråd Robert Steen på plass ble Oslo-modellen diskutert på Entreprenørkonferansen. Modellen stiller blant annet krav til fast ansettelse, og innleid arbeidskraft eller bemanningsbyråder er ikke tillat uten skriftlig avtale med kommunen. Modellen har ført til en betydelig reduksjon i avvik på HMS-kort. Oslo-byråden utfordret bedriftene til å bruke fast ansettelse i større grad, også ved bruk av utenlandske arbeidere.

I et leserbrev tar Byggmesterforbundet for seg avsløringene om useriøse aktører i bransjen på Helgeland. Byggmesterforbundet støtter a-krimaksjonene mot utførende firmaer, men sier det også må fokuseres på den som bestiller.

– Konsekvensene i verftsindustrien kan bli store, når det blir enda billigere å hente utenlandske arbeidere til landet. Men også de politiske følgene kan bli store, skriver Eline Lønnå i en kommentar til at Tariffnemnda nylig vedtok at reise, kost og losji kun dekkes ved reiser i Norge.

Hverken høyresida eller venstresida støtter Civitas Torstein Ulserød når han påstår at debatten om arbeidslivskriminalitet er overdrevet.– Selv om mye går bra, er det for mange kriminelle aktører som infiltrerer norsk arbeidsliv, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

skriver sjefredaktør Marit Ulriksen. – Det er jo noen som gjør bruk av dem og således bidrar til at svart arbeid og sosial dumping får gode vekstforhold.  Enhver som skal kjøpe tjenester har et moralsk, og i mange tilfeller også et lovmessig, ansvar for å sjekke at tilbyderen har orden i sysakene, påpeker Ulriksen.

Fra nyttår får Oslo sin egen uropatrulje som skal gå etter kriminelle i byggebransjen. Arbeidsgivere og fagforeninger i Oslo og omegn går sammen  om prosjektet for å komme kriminelle i byggebransjen til livs. De skal ikke selv agere direkte overfor kriminelle, men være et supplement til tilsynsmyndigheter og a-krimsentrene.

110 virksomheter i Troms og Finnmark er kontrollert i en storstilt, tverretatlig aksjon mot arbeidslivskriminalitet Det ble blant annet avdekket at enkelte arbeidstakere fra EØS-land ikke har registrert seg hos politiet, slik de er pliktig til etter tre måneder i Norge.