– Vi har over tid sett en økende bruk av innleid arbeidskraft, særlig i byggenæringen. Kartlegginger tyder på at det i en del tilfeller skjer brudd på regelverket, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, og viser til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie. Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I tillegg kan Statens vegvesen nå innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen. 

Titusener av øst-europeiske og asiatiske sesongarbeidere uteblir, men oposisjonen sier nei til regjeringens forslag om at  permitterte nordmenn skal få jobbe i landbruket uten å miste dagpengene sine. – Vi må jobbe for anstendige lønns- og arbeidsvilkår, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Det ryddige er at opposisjonen blir like tydelig på at konsekvensen av å si nei til regjeringens forslag vil bli dyrere mat og/eller økte overføringer til bøndene, skriver Nationen på lederplass.

I kampen mot sosial dumping foreslår regjeringen et nytt straffebud om utleie av lokaler til grov utnyttelse av arbeidskraft. Utleier kan ifølge forslaget holdes strafferettslig ansvarlig dersom han eller hun utviser forsett eller grov uaktsomhet. – At grov uaktsom utleie dekkes, innebærer at det kan være straffbart ikke å gjøre nærmere undersøkelser hvis det er særlige holdepunkter for mistanke, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Årets SKUP-vinner er klar, men på grunn av koronakrisen er det ikke avgjort når og på hvilken måte utdelingen av prisen vil skje. Juryen har vurdert 44 metoderapporter. I et innlegg i Medier24 trekker Bernt Olufsen, juryleder for SKUP-prisen og tidligere VG-redaktør blant annet frem prosjekter som avdekker arbeidslivskriminalitet.

Norske myndigheter har avdekket juks med utenlandske transportører som tar ulovlig mange oppdrag i Norge. – Kampen mot sosial dumping får et stort løft, sa Aps Sverre Myrli etter at det ble flertall i Stortinget for forslaget om en sterkere elektronisk sporbarhet i internasjonal frakt. I den internasjonale godstrafikken på vei er det velkjent at sjåfører, ofte fra østeuropeiske land, får dårlig betalt og presses til lange arbeidsøkter.

På Stortinget ble det i dag sikret flertall for tre tiltak som vil motvirke sosial dumping og fremme seriøstiet i transportbransjen: utredning av et digitalt transportregister, at elektroniske fraktbrev gjøres obligatoriske, samt mulighet for å kreve inn bøter for brudd på kabotasjeregelverket på stedet. Lene Vågslid (Ap), leder i Justiskomiteen, forteller at forslagene er inspirert av innspill fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF), og forbundet er svært tilfreds med «NLF hat-trick på Stortinget».

Når Riksadvokaten oppsummerer 2019, slår han fast at svært få saker om arbeidslivskriminalitet kommer opp for domstolene. Riksadvokaten mener at politiet mangler kapasitet til å etterforske straffesaker som avdekkes ved de regionale tverretatlige a-krimsenterne.– Dette er det vi har advart mot, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, og viser til regjeringas ABE-reform, de såkalte ostehøvelkuttene.

– Vi er blitt tipset om en ny type svindel i forbindelse med koronakrisen. De misbruker permitteringsordningen som er ment til å hjelpe næringslivet og arbeidere som permitteres. Mange av de permitterte i bygg- og anleggsbransjen er utenlandske arbeidere. Mange av dem har ikke kunnskap om hvordan de skal melde seg hos NAV , sier Lars Mamen, leder i Fair Play Bygg Oslo.  Olav Norheim, leder i A-krimsenteret i Oslo, sier at sakene om misbruk av permitteringsregler nå følges opp av myndighetene.

Dette får forbundslederen i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, til å rase. – Nå høres Frp ut som et ekko av Norges Rederiforbund.

80 prosent av all godstrafikk foregår nå med utenlandsk mannskap. Spesielt på bakgrunn av det som råker næringen nå, med korona, fallende oljepris og massepermitteringer, frykter sjømannsforbundet at konsekvensen vil bli billigere mannskap på båtene om dette ikke blir regulert.

Etterretningsrapporter om utsatte næringer som transport, landbruk og fiskeri m.m. har ført til at a-krimsentrenes arbeid har blitt mer målrettet mot trusselaktører i arbeidslivet, ifølge etaten.

Leder for a-krimsenteret i Oslo, Olav Norheim, mener at begrensningene i informasjonsflyten mellom etatene i a-krimsenteret gjør at arbeidet blir mindre effektivt enn det kunne ha vært. – En generalklausul der det var videre hjemmel for å dele, lagre og sammenstille informasjon mellom etatene i a-krimsamarbeidet ville hjulpet, sier han.

I fjor klarte a-krimsenterne å identifisere 67 kriminelle nettverk som utgjorde en trussel mot arbeidslivet. Til sammen var opp mot 600 personer knyttet til disse nettverkene. Det fremgår i en felles årsrapport fra de sju a-krimsentere i Norge: I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg og Bodø. Ved alle senterne er politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet til stede.