Korona-krisa viste Norge kor avhengig vi er av utanlandske arbeidarar i landbruket. Tilsette i næringa meiner minstelønnssatsane må opp for å få nordmenn på banen. Landbruket har den lågaste allmenngjorte minstelønna for ufaglærte over 18 år. Mange får meir i dagpengar.

Regjeringen foreslår at Statens vegvesen kan innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen.  – Forslaget fra regjeringen er et viktig steg i riktig retning for å ivareta arbeidstakerne og konkurranseforholdene i markedet, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.

– Vi har over tid sett en økende bruk av innleid arbeidskraft, særlig i byggenæringen. Kartlegginger tyder på at det i en del tilfeller skjer brudd på regelverket, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, og viser til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie. Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I tillegg kan Statens vegvesen nå innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen. 

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår endringer i allmenngjøringsloven. Bakgrunnen er at departementet mener det er nødvendig å legge til rette for en bedre samordning av den tilsynsinnsatsen som Statens vegvesen og Arbeidstilsynet gjør og et tettere samarbeid som bedre utnytter etatenes samlede ressurser og kompetanse.

– Du får ikke folk som bor i Norge til å jobbe for den allmenngjorte minstelønna i jordbruket, det skjønner alle. Store deler av landbruket har gjort seg avhengig av det ulike regjeringer har lagt til rette for, nemlig billig arbeidskraft fra Øst-Europa og Asia. Næringa må selv ta et stort ansvar for det. Sterke krefter i landbruket gjør dette fordi det er veldig lønnsomt, de tjener penger på at dette skal fortsette, sier stortingsrepresentant (Sp) Per Olaf Lundteigen.

Grønt-, frukt- og bærproduksjonen har fått ekstra utfordringer med bortfall av utenlandsk arbeidskraft. Matproduksjonen må nå utføres av folk som bor i Norge. Da må betalinga for arbeidet økes, skriver Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS), og mener at forslaget fra Norges Bondelag om frikvote for å få permitterte til å arbeide midlertidig i jordbruket er en kortsiktig løsning. 

Sesongarbeidskraften i landbruket har primært vært basert på utenlandske arbeidere. Situasjonen med koronaviruset, økte grensekontroller, stengte flyplasser og havner, samt strenge karanteneregler i mange land, gjør at det nå er krevende å benytte seg av utenlandsk arbeidskraft. Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) vil at permitterte skal redde våronna. Ja, svarer partene i arbeidslivet, men krever at man sikre seriøsitet og anstendig lønn.

Besøket til generaldirektør Joost Korte er dessverre avlyst. Dette skyldes interne instrukser etter koronavirus-utbruddet som tilsier at kun absolutt nødvendige reiser skal foretas av ansatte i EUs institusjoner.

Fafo har avlyst alle planlagte arrangementer i mars måned. 

– Selv om Ursula von der Leyen nu har siddet i formandsstolen i snart fire måneder, er vi ikke meget klogere på, hvordan den europæiske mindsteløn skal udformes. Det skyldes formentligt, at Europa-Kommissionen er blevet klar over, at det ikke er så ligetil at lave en europæisk mindsteløn, der kan fungere i de forskellige europæiske lande, skriver lederen for Dansk Arbejdsgiverforenings Europa-avdeling i en kronikk.

Tyskland har hatt en lovfestet minstelønn siden 2015. Nå har forskere ved CReAM sett på hvilken effekt den har hatt, og noen av dem er overraskende. Det ble mindre lønnsforskjeller uten at sysselsettingen gikk ned eller at sysselsettingsraten falt, slik som mange på arbeidsgiversiden spådde.

Europakommisjonen la 14. januar fram sitt innspill om mulige tiltak knyttet til minstelønn. Den første høringsrunden med arbeidslivets parter ble nylig avsluttet. Et sentralt spørsmål er om det skal være en lovregulering på EU-nivå. De nordiske fagforeningene er svært kritiske til dette, men var i mindretall under avstemningen om det felles høringssvaret fra de europeiske fagforeningene.

Minstelønnsforslag fra EU-kommisjonen, grensekryssende arbeidslivskriminalitet, det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA) og endringer i regelverket om trygdekoordinering. Dette er blant sakene på regjeringens arbeidsprogram for EU-samarbeidet i 2020.