Da Stortinget i går vedtok å gi Arbeidstilsynet myndighet til å håndheve innleiereglene var arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) dønn ærlig da han han fikk spørsmål om hvilke andre organer enn Arbeidstilsynet som departementet har vurdert for å utføre denne kontrollfunksjonen:

– Det må jeg innrømme at jeg ikke vet svaret på.

Stortinget behandlet i forrige uke regjeringens forslag til endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler. Lovendringen skal blant annet legge til rette for en bedre samordning av tilsynsinnsatsen til Statens vegvesen og Arbeidstilsynet. Loven ble vedtatt i går og trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

 I stortingsdebatten for to dager siden var det tverrpolitisk enighet om at Statens vegvesen skulle få utvidede fullmakter i forbindelse med kontroller på veiene. Flere innleggshavere viste til Arbeidstilsynets egne tall: kun 46 prosent av de kontrollerte sjåførene fikk betalt den allmenngjorte norske minstelønnen de hadde krav på.

EU-kommisjonen har nylig lansert et forslag om enfelles EU-regluering av minstelønn. De overordnete målene er å beskytte lavlønte og minske fattigdommen, og samtidig opprettholde sysselsettingsmulighetene. Men minstelønn er ikke et effektivt virkemiddel for å redusere fattigdom, skriver den svenske forskeren Per Skedinger i notatet «Reglering av minimilöner på EU-nivå – rätt väg att gå?»

I dag har Stortinget endret allmenngjøringsloven og gjort fritak fra taushetsplikten. Det innebærer at Statens vegvesen får myndighet til å innhente og dele opplysninger med Arbeidstilsynet. – Dette vil åpenbart styrke og effektivisere tilsynet med lønns- og arbeidsvilkår, og være et viktig bidrag til like konkurransevilkår i transportnæringen, sier Geir A. Mo, adm.dir i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

–Vi har fått oss en lærepenge når vi nå ser hvor avhengige vi har blitt av utenlandsk arbeidskraft, sier Anne Berit Aker Hansen, lederen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Hun vil ha økt matproduksjon. Hun vil ha mer støtte til norske bønder for at de skal produsere mer meieriprodukter, bær og grønnsaker. Og hun ber bedrifter om å gå ut og rekruttere flere norske hender.

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen ba partene i arbeidslivet om å reforhandle de allmenngjorte tariffavtalene slik at det lønner seg å jobbe i jordbruk og gartneri i stedet for å få dagpenger. Men slik gikk det ikke. Forfatter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie mener jordbrukets organisasjoner har skuslet bort muligheten til å øke lønningene for sesongarbeidere under korona-krisa.

Stimuleringspakke gjer at norske bærplukkarar kan få lønn og trygd på same tid. – Diskriminering på det verste, seier Fellesforbundet. – Denne type forskjellsbehandling er ikkje bra, seier Eystein Reme, som er bærbonde i Innvik. Han skjøner det godt om dei utanlandske arbeidarane synest det er «demotiverande» å få dårlegare betalt enn sidemannen.

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har behandlet regjeringens forslag om å gi Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I sin innstilling viser komiteen til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie, som viser at det er utfordringer knyttet til etterlevelsen av reglene.

Litauiske fagforeningsfolk dømmer lønnsforholdene blant hjemlandets sjåfører nord og ned. De er intervjuet i en tysk dokumentarfilm om østeuropeiske lastebilsjåførers lønns- og arbeidsforhold. Funnene i dokumentaren samsvarer med resultatene fra grenseundersøkelse Yrkestrafikkforbundet (YTF) gjennomførte i fjor.

 – Svært mange bønder tjener mindre enn minstetariffen til ansatte i landbruket. Altså tjener vi mindre per time enn det utenlandsk arbeidskraft i grønnsaksåkeren får. Den lave lønna til arbeiderne ble slått stort opp, når det ble aktuelt å bruke norsk arbeidskraft til slike jobber. Ja, lønna er så lav at den ikke er til å leve av, blir det sagt. Og den er heller ikke det, i et høykostland som Norge, så hvorfor er det slik? spør skribent og bonde Marianne Dolpen.

– Det trengs et kriseforlik for norsk jordbruk som parkerer jakten på billigst mulig mat og setter samfunnsoppdraget i sentrum for politikken. Den pågående koronakrisen, den har blottlagt hvor avhengig også norsk jordbruk er blitt av underbetalt utenlandsk arbeidskraft. Lønningene i matproduksjonen må opp, skriver Svenn Arne Lie og Espen Løkeland-Stai.