Stortingspolitikere frykter at østeuropeiske Bring-avdelinger vil undergraver den norske arbeidslivsmodellen, og de vil høre næringsministerens syn på Postens nyetablering.

Nylig presenterte Posten Norge, gjennom datterselskapet Bring, sin plan om å starte et eget transportselskap i Polen med lokale lønninger. Arbeiderpartiets Øystein Langholm Hansen har levert et skriftlig spørsmål til regjeringen ved næringsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvordan dette står i stil med den norske arbeidslivsmodellen og «eksport» av denne.

Dette ifølge et intervju med forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet. Det vil blant annet si at EUs mobilitetspakke vil inneholde foreslåtte bestemmelser som at sjåfører skal returnere hjem minimum hver fjerde uke, at ukehvilen på minimum 45 timer ikke kan tas i kjøretøyet, og at sjåførene skal ha lønn etter der de er utstasjonert.

Postens datterselskap Bring Trucking etablerer en avdeling i Polen. Sjåførene skal kjøre til Skandinavia på polske lønninger. Yrkestrafikkforbundet (YTF), som organiserer lastebilsjåfører i Norge, reagerer sterkt: – Burde satset på norske arbeidsplasser

For tredje gang har Yrkestrafikkforbundet (YTF) gjennomført en omfattende undersøkelse om lønn og arbeidsforhold blant utenlandske lastebilsjåfører som passerte grensa til Norge ved Svinesund. Trenden har vært at sjåførene rekrutteres lenger og lenger øst – der lønnsnivået er lavest. Og årets undersøkelse viser at andelen ukrainske sjåfører har økt betydelig. 

Mye av striden i EU står om mengden lovlig kabotasjekjøring, det vil si transport mellom to punkter i ett land utført av en transportør fra et annet land. Vesteuropeiske land vil ha innstramminger for å beskytte egen transportbransje, østeuropeiske ytterligere liberalisering for å sikre tilgang på arbeid for sjåfører fra Øst-Europa.

Mens enkelte speditører ukritisk benytter østeuropeisk arbeidskraft med ulovlige lønns- og arbeidsvilkår til innenrikskjøring i Norge, har Freja Transport & Logistics AS gått i helt motsatt retning. De benytter seg nå kun av et titalls kabotasjeturer årlig, mot totalt nærmere 40 000 grensekryssende transporter.

Statens vegvesen utførte en kontroll ved Svelgen i Bremanger, etter tips om at det foregikk ulovlig  transport med utenlandske kjøretøy i området. Sjåførene var utenlandske og kjøretøyet er registrert i Danmark. Selskapet fikk kjøreforbud på stedet etter brudd på kabotasjeregelverket.

Kriminalitet og seriøs transport er tema for en av parallellsesjonene på konferansens første dag, 26. september. Da blir det blant annet innlegg om internasjonal transport, Vegvesenets arbeidsmetoder for å avdekke lovbrudd og transportkjøpers ansvar ved bestilling av transporttjenester.

I Danmark er fagbevegelsen mot allmengjøring av tariffavtaler slik vi kan gjøre i Norge via Tariffnemnda. Men nå kommer det et utspill som skal gjøre en tariffavtale om til lov. Det ligner umiskjennelig på allmengjøring, men danskene fortrekker å kalle det "arbeidsklausul".

Det latviske transportselskapet Dinotrans mener at norske myndigheter ikke kan straffe selskapet for brudd på minstelønn-satsene ved kabotasjekjøring. I et brev til Arbeidstilsynet hevder de videre at allmenngjøringen i godstransporten strider med EU-retten. Selskapet skal også i 2016 ha protestert på samme vis til Arbeidstilsynet.

Se også: Ny kabotasjeaktør i hardt vær

Natt til 11. september utførte Statens Vegvesen en kontroll langs E6 ved Nordkjosbotn. Her endte en kontroll av en utenlandsk lastebil med et forelegg på 25.000 kroner for ulovlig kabotasje. Den østeuropeiske sjåføren hadde mangelfullt fraktbrev, og vogntoget oppfylte heller ikke flere andre kabotasje-vilkår.