Brev fra EU: – EØS og et ‘rent internt forhold’ – et eksempel
– EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet, skriver Per Christiansen.
«Brev fra EU» tar opp temaer om EU og Norges forhold til den europeiske integrasjon. De er skrevet av Per Christiansen, tidligere dommer ved EFTA-domstolen, for lesere som er interessert i europeisk samarbeid og Norges forhold til EU. Utdrag fra brev nr. 78:
EFTA-domstolens sak E-2/24, Bygg & Industri Norge AS m.fl. og Staten v/Arbeids- og inkluderingsdepartementet, gjaldt en foreleggelse fra Oslo tingrett med spørsmål om tolkningen av artikkel 36 EØS om tjenestefriheten.
Saksøkerne hevdet at innleiebegrensningene var i strid med EØS-avtalen. Staten var enig i at innleieforbudet medførte restriksjoner for bemanningsforetakene, men mente restriksjonene var lovlige.
(...)
EFTA-domstolen valgte en varsom tilnærming. Oslo tingrett bygde på dette og frifant altså staten. Tingrettsdommen er imidlertid anket. Jeg tror for min del at i spørsmålet om de norske regler er i strid med EØS-retten, er både et nei og et ja mulige svar – kanskje særlig det siste.
