– Vi får kanskje legge ned virksomheten vår, sier Marie Mattson, ansvarlig for rekruttering til hjemmetjenesten i Boden kommune.

Arbeidsledigheten i Boden kommune er forholdsvis lav sammenlignet med resten av landet. Derfor er kommunen spesielt avhengig av utenlandsk arbeidskraft i bransjer som helse- og omsorg. Men det er ikke første gang arbeidsinnvandrere har fått et lønnskrav.

– Da det første nye lønnskravet kom i 2023, hadde vi 25 personer som timevikarer. Nå er det bare én av dem som er igjen, resten har blitt utvist fordi de ikke oppfyller kravene, sier Mattson.

Monika Rzodkiewicz, eieren av selskapet, sier at lønnsgulvet gir henne problemer med å finne ansatte.

– Jeg vil være helt ærlig – det er tøft akkurat nå. Med de nye reglene vil det i utgangspunktet være umulig å fortsette å ansette fra tredjeland til disse stillingene – selv om vi tilbyr rettferdige vilkår i henhold til avtalen.

For hennes selskap er ansatte fra tredjeland, land utenfor EU, viktige for at virksomheten skal fungere.

Det nye lønnskravet for arbeidsinnvandrere blir på 90 prosent av medianlønnen, rundt 33 400 svenske kroner. Regjeringen og Sverigedemokratene har dermed senket kravet fra det opprinnelig 100 prosent av medianlønnen, etter kritikk fra Svenskt Näringsliv og arbeidsgiverorganisasjoner.