År etter år satte Nav krav til seg selv om å øke summen for hvor mye trygdesvindel som skulle anmeldes. På fire år økte kravet fra 174 til 270 millioner kroner. – Absurd prosentkrav, sier Bjørn Moxnes (Rødt).

Dette er blant funnene i Internrevisjonen i NAV sin kartlegging av etatens feiltolkning av  EØS-forordningen. Nå vil arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng etablere en juridisk avdeling med et særskilt EØS-ansvar, innføre ny arbeidsmetodikk inn mot EØS-lovgiving og bedre informasjonsflyten. 

Allerede i 2014 stilte NAV-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i NAV-skandalen ble fengslet i årene etter. Både internt i NAV og i møter mellom NAV og Arbeidsdepartementet stilte Nav-ansatte flere ganger spørsmål om etaten praktiserte EØS-regelverket riktig – uten at det førte noen vei. Det kommer fram i Navs egen interngransking om hvordan NAV-skandalen kunne skje.

Professor Rob Cornelissen deltok i EØS-forhandlingene med Norge i 1994, og kjenner EU-reglene som NAV mener førte til trygdeskandalen i detalj. Han forstår ikke hvordan disse reglene kan være årsaken.

Europeisk minstelønn vekker sterk motstand blant partene i Sverige. Danmark innfører en lovfestet minstelønn for utenlandske sjåfører. Dette er blant sakene i det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt som nå er tilgjengelig på nett.

Sund Laks, som i sommer tapte saken mot 45 polske arbeidere, ønsker forlik. LO er med, men da må det millioner på bordet.

– Vi har jo ikke egentlig trygdeeksport i EØS, vi har rettigheter som innbyggere i EØS-området. Vi har ikke egentlig arbeidsinnvandring i EØS, vi har et felles arbeidsmarked. Den manglende erkjennelsen av hva felles europeisk lovgivning betyr, er nok en av forklaringene på Nav-skandalen, sier tidligere Europa-minister Vidar Helgesen til Dagbladet.

Regjeringen burde allerede i 2017 ha forstått at krav om opphold i Norge er uforenlig med EU-regelverket om trygd, mener to jussprofessorer. De fikk da tilsendt en dom fra EU-domstolen i den såkalte Tolley-saken.

Idømt 11 måneders fengsel for å ha gitt falske rumenske ID-kort til tolv ukrainere, noe som dermed ga dem rett til å jobbe på en byggeplasse i Nittedal. – Saken har gitt innblikk i en skjult del av arbeidsmarkedet, sier politiadvokat Morten Bentzrød til NRK. Dommen er anket.