Hvordan vil Høyesterett tolke den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen, og hvilke konsekvenser får gjenopptakelse av pilotsaken i NAV-saken for alle de andre sakene som står på vent? Tirsdag opplyste i hvert fall Høyesterett om at storkammerdommen vil bli avsagt på siste dag før rettsferien, fredag 2. juli.

«Er ein verkeleg avhengig av slik ei nedrig, unorsk arbeidsform for å gjera verksemdene lønsame?» spør jusstudent Sondre Østensen-Landvik, som ein kommentar til rettssaka om Offshore Support Nords oppseiing av Adrian Dumitrescu.

En rapport fra en arbeidsgruppe med medlemmer fra flere departementer foreslår å vektlegge EØS-kompetanse på leder- og saksbehandlernivå ved rekruttering til jobber i departementene, samt generelt å styrke kompetansen for å arbeid innen ulike EØS-saker.

LOs 1.sekretær Julie Lødrup er norsk fagbevegelses delegat på ILO-konferansen. I sitt innlegg på vegne av LO, Unio og YS la hun vekt på løsninger på pandemiens konsekvenser. Hun informerte også forsamlingen om Holship-dommen som i forrige uke falt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Holshipsaken vil kunne sette varig spor etter seg etter at den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD, har satt ting på hodet. Menneskerettighetene, inkluderte streikeretten, kan ikke bare settes til side ved henvisning til økonomiske rettigheter. EU-domstolen i Luxembourg har ved at par anledninger gjort det motsatte.

Selv om de ikke vant fram i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, mener LO at norsk og europeisk fagbevegelse likevel kan juble.

– Nå har Strasbourg slått fast at organisasjonsfrihet og streikerett går foran de økonomiske frihetene. Betydningen av det kan være uendelig, sier LO-advokat Håkon Angell.

Jusprofessor og NAV-gransker Finn Arnesen har en tydelig melding til Stortinget: Loven om folketrygd må endres slik at retten til å ta med ytelser ut av Norge og til EØS-landene, fremgår av lovteksten.

Forsto ikke norske politikere og norsk statsforvaltning hva man gjorde når man inngikk EØS-avtalen? Eller valgte man å overse sine politiske forpliktelser fordi en del av dem var "uønsket". Spørsmålet henger fortsatt ubesvart i lufta etter at EFTA-domstolen mener at Norge ikke har fulgt EUs trygderegelverk, ikke bare fra 2012 da dette ble endret, men helt fra starten da avtalen trådte i kraft i 1994.

– Det har vært stort fokus på å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen bedre. I dette tilfellet har norske myndigheter vært mer rettet inn på å innskrenke nordmenns muligheter enn å utnytte handlingsrommet i den enkeltes favør. Årsaken kan være at mange politikere har vært for opptatt av å stoppe såkalt trygdeeksport, skriver Dagsavisen på lederplass.

– Det er ikke sjefer i NAV eller partier som har ansvar for NAV-skandalen. Med vedtaket i EFTA-domstolen kan vi slå fast av NAV-skandalen er et resultat av kollektiv politisk svikt over flere tiår, skriver Dagens Perspektiv på lederplass.

Saken som er plukket til som «pilot» i NAV-komplekset, vil få en meget rask behandling i Høyesterett. Det er klart etter at setteriksadvokat Henry John Mæland nå har fått lest gjennom gårsdagens avgjørelse fra EFTA-domstolen. Han besluttet å nedlegge påstand om frifinnelse.

EFTA-domstolen har sendt sin rådgivende uttalelse til Høyesterett om hvorvidt feiltolkningen av EØS-regelverket gjelder tilbake til 1994. Neste steg vil nå være en rettslig avklaring i Høyesterett, der en av de gjenopptatte straffesakene er til behandling. Dersom Høyesterett konkluderer med at feilen går tilbake til før 2012, vil vi følge opp regjeringens beslutning om håndtering av disse sakene, skriver NAV.