Hvor godt norsk må man kunne for å jobbe i helsesektoren?
– Helsepersonell må kunne godt norsk for å levere forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Men hva gjør vi når forsvarligheten utfordres av mangel på personell? Er det mulig å myke opp språkkravene uten at det går på bekostning av kvalitet? spør Mari Trommald, avdelingsdirektør i Helse og Velferd, KS.
Utdrag fra debattinnlegget:
Norske kommuner har siden 2022 bosatt mer enn 90.000 ukrainske flyktninger.
– Selvsagt skal ikke alle disse arbeide i helsesektoren, men mange som kunne ha gjort en god jobb, får ikke muligheten på grunn av rigide språkkrav, skriver Trommald.
KS mener det er fullt mulig å fire på språkkravene og samtidig levere forsvarlige tjenester. Før sommeren inngikk KS, regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene en intensjonsavtale som skal bidra til å rekruttere flere fra utenforskapet inn i kommunale helse- og omsorgstjenester.
– Vi har store forventninger til avtalen – men ser at det er nødvendig å fylle den med et reelt og praktisk innhold. En oppmykning av de formelle kravene og anbefalingene knyttet til språkkompetanse kan være en mulig inngang. Samtidig er det helt nødvendig å innføre tiltak som bidrar til å heve norskkompetansen. Både gjennom mer målrettet opplæring for nyankomne, men ikke minst ordninger som kan brukes direkte inn i arbeidssituasjonen, og som avlaster ansatte og ledere, skriver Trommald.
